Bærekraftig papirresirkuleringskonsept: En klar vinn-vinn-situasjon

Et nytt resirkuleringskonsept utviklet sammen med Caritas, den mangeårige samarbeidspartneren til KTR, installerer et bærekraftig gjenvinningskretsløp i Rheine. I intervjuet forklarer Stefan Gerve, produksjonsleder ved Caritas-Emstor-verkstedene og Benedikt Bußmann, logistikkleder hos KTR, hvordan konseptet oppsto og hvilke fordeler det har.

Benedikt Bußmann, når tenkte du første gang at dere måtte finne en ny, ressursbesparende løsning for papir og emballasje?

Benedikt Bußmann: Da vi optimaliserte emballasjestandardene våre, spørsmålene om bærekraft og miljøvern automatisk tatt opp. Det ble raskt klart for oss at det finnes bedre og mer økologiske løsninger enn de vi hadde brukt så langt. Vår aktuelle standard fastsetter allerede bruk av utelukkende resirkulert materiale. Men Karopack-systemet er det logiske neste skrittet for oss - og vi er glade for at vi igjen kan samarbeide med Caritas-Emstor-verkstedene når det gjelder miljøvern.

Hvordan oppsto dette samarbeidet?

Benedikt Bußmann: Gjenvinningsselskapet Karopack foreslo å jobbe med verksteder for mennesker med funksjonshemminger for vårt bærekraftige papirkonsept. Det var naturlig for oss å utvide samarbeidet med vår velprøvde partner Caritas hvis mulig. KTR har allerede hatt et langvarig og svært vellykket samarbeid med Caritas-Emstor-verkstedene Rheine.

Hvordan fungerer det nye resirkuleringskretsløpet – og hvem tar på seg hvilke oppgaver?

Benedikt Bußmann: Vi samler inn all papp og papir fra alle avdelinger hos KTR og resirkulerer det i spesielle innsamlingsbokser. De daglige turene mellom Caritas-Emstor-verkstedene og KTR bruker vi både til kassering og forsyning. Da utnytter vi alltid lastebilene og unngår kjøring uten last. Kort sagt: For KTR går egentlig alt som før - men vi får nå det resirkulerte avfallet tilbake i form av polstring. Og vi sparer på den tidligere kasseringsstasjonen og containere.

Stefan Greve: Vi samler også våre gamle pappesker fra Caritas-Emstor-verkstedene og mater dem inn i det nye resirkuleringskretsløpet som vi har startet med dette samarbeidet. Vi har optimalisert vår eksisterende logistikk ytterligere. Målet er at gjennomføringen av dette prosjektet ikke krever noen ekstra lastebilturer, men heller at disse utnyttes optimalt i fremtiden.

Og hvordan fungerer papirgjenvinning egentlig?

Stefan Greve: I det første egentlige arbeidstrinnet produseres en enhetlig og brukbar råmaterialbrikke av den gamle pappen som er udefinert i størrelse, form og vekt, som danner grunnlaget for videre bearbeiding og bruk. I neste trinn blir dette råmaterialet dosert og matet inn i et foringsrør, og skaper det endelige produktet. Dette prosjektet krever en viss grad av automatisering for å kunne representere kvalitet, men også kvantitet. I utgangspunktet streber vi etter å skape attraktive jobber som våre ansatte kan identifisere seg med.

Stefan Greve, dere anskaffer en ny maskin for gjennomføringen av konseptet. Hva gjør den for noe - og hvilken rolle spiller den i resirkuleringskonseptet?

Stefan Greve: Hjertet i maskinen er en «fylle- og lukkeenhet» som er koblet oppstrøms for flere oppkuttingsautomater. Disse individuelle komponentene er avhengige av hverandre, og det er grunnen til at vi kan sette opp flere arbeidsstasjoner på maskinen. Maskinen støtter våre medarbeidere i produksjonsprosessen ved at de produserer brikkene mekanisk, doserer i ønsket mengde og fyller dem i en sekk.

Har den allerede blitt prøvekjørt?

Stefan Greve: Vi har diskutert prosjektet intensivt med bedriften Karopack på forhånd fordi vi ønsket å implementere små avvik fra det faktiske Karopack-systemet. Karopack var veldig åpen for dette og så veldig interessante aspekter i det som også kunne overføres til andre prosjekter. Det var en vinn-vinn-situasjon. Prosjektet begynte med at vi så på en maskin som var aktiv i markedet for å sjekke om alt kunne integreres på Caritas-Emstor-verkstedene. Videre ble de planlagte avvikene individuelt vurdert, testet og deretter integrert i det faktiske Karopack-systemet. Resultatet vurderer vi utelukkende som positivt - konseptet fungerte ikke bare i teorien, men også i praksis.

Benedikt Bußmann, hvor store besparelser regner dere med ved kassering og forbruk av papir i Rheine?

Benedikt Bußmann: Det totale beløpet for besparelsene kan vi ikke anta helt nøyaktig enda. Men allerede ved kasseringskostnadene sparer vi kostnader i et femsifret område (€).

Hvilke endringer og forenklinger i arbeidsprosessene følger av det nye konseptet?

Stefan Greve: Vi ser høyt potensial i verdikjeden når vi arbeider med råvaren brukt papp. I tillegg gjør konseptet det mulig for oss å opprette attraktive arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne.

På hvilke områder samarbeider Caritas-Emstor-verkstedene også med KTR?

Stefan Greve: Vi har allerede hatt noen interessante oppdrag sammen, for eksempel pleie av grøntarealer, montering og presseoppgaver, men også for bygging av sett eller emballeringsoppgaver.

Benedikt Bußmann: Våre mange felles prosjekter går bra - og vi er alltid åpne for nye samarbeidsområder.